Erling og Astrids etterslekt

Atle Skarsten og Tor Erik Hansen

Nå skal vi for første gang gjøre skikkelig rede for de viktigste etterkommerne til Erling og Astrid. Dette er spennende lesning. Her finner vi nemlig store deler av den tidligste norske adel og ikke minst kongehus.

Som vi skrev i artikkelen om Erlings alliansebygging giftet han barna strategisk. Erling giftet derfor to døtre inn i Arnmødlinge-ætten på Sunnmøre; Jartrud til Arne Arnesson og Ragnhild til Torberg Arnesson. Allerede før dette hadde Erlings far giftet bort den ene søsteren hans, Sigrid, til Sigurd Toresson på Trondenes på Hinnøy, en bror av Tore Hund. Tore Hunds barnebarn Rannveig giftet seg senere med Erlings barnebarn Joan Arneson, så her var det tydeligvis tette forbindelser. Etterkommerne etter Rannveig og Joan er mange og mektige, etter noen hundre år på Bjarkøy i Nordland kom deler av familien tilbake til Giske. Det vil gå for langt å ta alle disse med her.

Snorre’s Heimskringla som er den sagaen som forteller oss mest om Erling Skjalgsson. Den er også den som gir oss navnet på flest av Erling og Astrid’s avkom: Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild.

Men det er flere. I et tillegg til sagaen Fagrskinna, kalt Arnmødlingatall, finner vi nemlig navnet på enda en datter; Ragnhild. Det kan vi nemlig lese: ”Torberg Arnesson var gift med Ragnhild hin ubårne, en datter av Erling på Sola og Astrid Tryggvesdotter, Olav Tryggvessons søster. Arne Arnesson var gift med Geirtrud, en søster til Ragnhild hin ubårne. Arne Arnessons sønn var Jon i Bjarkøy, far til Sigurd hund og Vidkun, far til Erling, far til Vidkun og Ragna, som var gift med Bjarne Mardsson.

En siste datter, Sigrid, finner vi i ”Tåtten om Erling og Eindride”. Det er en saga om forbudt kjærlighet mellom Erling Skjalgsson’s datter Sigrid og Einar Tamberskjelves sønn Eindride.

Erlings eldste sønn, Aslak, ble giftet bort til Sigrid, datter til Svein Håkonsson jarl. Dette er jo et klassisk alliansebryllup. Sigrid og Håkon Eiriksson jarl var søskenbarn. Aslak og Sigrid fikk sønnen Svein, som igjen var far til Knut på Jæren, far til Svein Rimhildsson, som var hirdmann hos slektningen Sigurd Jorsalfar. Aslak hadde og to døtre som vi ikke kjenner navnet til. Men vi vet at den ene var gift med en kar med navn Pål, og sammen fikk de sønnen Håkon pungelta. Den andre datteren var mor til Håkon mage. Begge disse etterkommerne finner vi nevnt flere ganger i historien.

Kjennere av slektene til stormennene i Norge sent i vikingtiden vet at slektstavlene til disse slektene går på kryss og tvers. Det er inngifte om og om igjen i flere forskjellige slektsledd.

Under slaget i Nisså i Danmark ser vi klart hvor spredt etterkommerne etter Astrid og Erling Skjalgsson hadde blitt. På den ene siden står Harald Hardråde sammen med konen Tora Ragnhildsdatter (barnebarn av Erling Skjalgsson). Ja, Tora var faktisk med i selve slaget, sammen med broren Øystein Orre og onkelen Skjalg Erlingsson. På andre siden stod kong Svein Estridssøn. Svein var svigerfar til Erlings barnebarn Svein Aslaksson. Svein og Tora var faktisk søskenbarn. I dette slaget falt Skjalg. Vi vet ikke sikkert hvilke barn Skjalg hadde, men rundt 1095 var det en rik og mektig mann ved navn Skjalg som var med i oppreisningen mot Magnus Berrføtt. Det kan godt tenkes at dette var en sønn av Skjalg Erlingsson.

Rundt 1048 utgår en vikingflåte med 25 skip fra Norge til England hvor de herjer og tar med seg store rikdommer hjem, sannsynligvis til Sola. Lederne for dette raidet, som er navngitt i engelske kilder, heter Lodin og Skjalg, sannsynligvis Erlings sønn Lodin og hans sønn igjen Skjalg. Det er det eneste vi hører om Lodin

Øystein Orre som sloss sammen med søsteren og svogeren Harald Hardråde i Nisså, var sønn til Torberg Arnesson og Ragnhild Skjalgssdatter. Det er etter disse to vi finner de gjeveste etterkommerne etter Astrid og Erling. Torberg og Ragnhild hadde fire kjent barn: Jorunn, Ogmund, Øystein Orre og Tora. Jorunn var gift med en av Harald Hardrådes betrodde menn Ulv Ospaksson Stallar. De fikk mange kjente og prominente etterkommere. Ogmund Torbergsons kone kjenner vi ikke, men sønnen Skofte Ogmundson ble gift med Gudrund Torsdatter. De fikk 5 barn, og vi skal se på etterkommerne etter en av dem; Tora. Sammen med Åsolv på Rein (barnebarn av Olav helliges søster Ingerid) fikk Tora sønnen Guttorm på Rein som igjen fikk en sønn Bård. Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han ble gift med Cecilia Sigurdsdatter, datter av kong Sigurd Munn. De fikk tre barn; Sigrid, Inge og Skule. Denne Inge ble den senere kong Inge II av Norge (konge 1204-1217). Halvbroren Skule Bårdsson erklærte seg konge over Norge samtidig med Håkon Håkonsson, men i 1223 erklærte riksmøtet i Bergen at Håkon skulle bli konge. I 1239 gikk Skule allikevel til åpen strid mot svigersønnen Håkon og tok kongstittelen på Øreting. I Oslo led han nederlag og flyktet til Nidaros hvor han senere ble drept.

Selv om han nå ble drept hadde Skule klart å fostre seg minst en datter. Hun kom til å få fire barn med svigerfarens nemesis, Håkon Håkonsson IV; Olav, Håkon V (konge 1240), Christina og Magnus VI Lagabøte (konge 1238-80). Sistnevnte er jo stamfar til flere konger i de skandinaviske kongehus, deriblant Eirik II, Håkon V, Magnus VII, Håkon VI og Olav III, for å nevne noen.

La oss nå hoppe lenger tilbake, til Erlings barnebarn, ungene til Ragnhild og Torberg Arneson. Sagaen forteller at Øystein Orre ”var den gjæveste og den kongen var mest glad i av alle lendmennene. Øystein var som kjent med i slaget ved Nisså. I tillegg var han med og sloss ved Stamford bridge i 1066. Øystein leder reservestyrkene og da de hører at Harald er ille ute løper de til unnsetning. Det er langt å løpe og varmt. Derfor kaster de ringbrynjene og faller til slutt for engelskmennenes overlegne styrker.
Søsteren til Øystein var Tora. Hun ble gift med Harald Hardråde. Etter dem er det og en mengde prominente personligheter. De to sønnene deres het som kjent Magnus II (konge 1066-1069) og Olav Kyrre (konge 1067-1069), som igjen fikk sønnen Magnus Berrføtt (konge 1093-1103). Magnus hadde blant annet de tre sønnene Øystein I, Sigurd Jorsalfar og Olav, som regjerte om en annen fra 1103 til 1123 da Sigurd overtok alene. I henhold til enkelte kilder skal også Harald Gille være sønn av Magnus Berrføtt og moren et engelsk barnebarn av Øystein Orre.

Som vi nå har sett har stort sett hele den norske kongerekken Erling Skjalgsson som stamfar. Dette er noe de færreste har visst. En av grunnene til at Erlings slekt klarte dette har kanskje mer med Astrids forfedre enn Erling Skjalgsson.