I en beskrivelse over Rogaland fylke fra 1888 står det skrevet om Sola kommune: ”Her har ogsaa været ualmindelig mange bautastene, hvoraf adskillige endu findes staaende; mange af de største og smukkeste er dog i de senere aar ødelagte.”
Fremdeles står det ganske mange mektige bautasteiner i kommunen vår. Mange er fjernet, men enda kan vi se disse prektige steinene slik det opprinnelig ble satt opp. Hvorfor ble de reist?
Sagaene om bautasteiner
I innledningen til Heimskringla (Norges kongesagaer) skriver Snorre:
“Den første tiden kaller de brennalderen; da skulle en brenne alle døde menn og reise bautasteiner etter dem.” Videre står det: “… etter alle de mennene som det hadde vært mannsmot i, skulle de reise bautasteiner. Derfor finner man ofte bautasteiner stående på gravhauger, som et ekstra minne over den som ligger hauglagt. I tillegg skulle steinene stå nær veier og ferdselsårer slik at folk som dro forbi skulle se at her hadde det bodd folk som var verdt å minnes.
Kvilesteinane
Skikken med å reise bautasteiner har vært alminnelig over hele Skandinavia. Ut fra skriftlige kilder og ikke minst turer i marka kjenner vi minst 22 bautasteiner som står eller har stått over hele Sola. Mange står fremdeles.
I Sola har vi en linje laget av bautasteiner, som kanskje kan indikere dette. I Egils Skallagrims saga heter det: “de gjorde …. slik det var sedvane å stelle med liket til gjeve menn, og reiste bautastein etter ham.” Steinene i Sola har et eget sagn; de såkalte Kvilesteinane. Sagnet om Kvilesteinane forteller at etter at Erling Skjalgsson ble drept oppe ved Bokn ble liket hans stelt og ført tilbake til Sola. Man gikk i land ved Jåsund, der hvor Hafrsfjordbroen står i dag. Deretter marsjerte man sørover med liket. Hvert sted hvor man tok seg en pause, ble det siden satt oppe en bautastein. 6 ganger hvilte de og på 6 gårder står minnene i dag.
Den første steinen står like ved broen på Jåsund, den neste på Meling, deretter på Haga og Risa. Den siste steinen står inne i skolegården på Sola skole. Disse steinene står på en utrolig rett linje, særlig tatt i betraktning den totale avstand på 7.5 km er i delvis svært kupert terreng. Forlenger vi denne linjen kommer vi til Sola Ruinkyrkje. Her lå det gamle tunet på gården Sola. Det er her man tror at Erling Skjalgsson bodde.